...mener jeg

Den perfekte morgen preget av nokså medgjørlig hår, og masse energi uten enorme inntak av kaffe. Det har gått galt et sted når kaffedrikkinga blir Stay-alive-through-the-day-drugs, istedet for kos. Eller hva? I tilegg er min 3 uker lange hosteinnsats så og si over. Deilig!

Men så var det ei på jobben som jeg i en måneds tid har sett at hoster i hendene istedet for i armen. Hm. Ikke rart folk blir smittet. Jeg rørte ikke det glasset med vann hun så sjenerøst gav meg idag. Nå er det egentlig mitt ansvar å si ifra til henne. Sånn for alles beste, mener jeg.

Ellers føler jeg meg ganske malplassert i en sammenheng jeg er i. Høy og skjærende latter som preger stemningen, full av humor på de absolutt feil plassene. Mener jeg. Men siden jeg er den eneste som ikke ler, så er det kanskje jeg som tar feil da? Nei, jeg er bare annerledes. Det vil si, litt for normal. Litt for helt vanlig jente som tenker på helt vanlige ting, og som ikke har lyst til å forandre på humoren min for at den skal bli noe jeg ikke synes noe om. Så jeg føler meg litt utenfor. Men det frister ikke så veldig å komme innenfor, heller.

Vi blir forma av de vi omgås. Å velge sine venner med omhu. En frase vi ofte har hørt. Man må faktisk tenke seg om to ganger før man begynner å ligne på visse mennesker. Mitt eksempel var ikke akkurat av den skumleste sorten, for alle de med den -etter min mening, dårlige humoren er veldig bra folk. Men hvis vi tenker på hvem vi er i dag, og hvem som har fått være med å forme livene våre, så skjønner vi at hvert valgt har veid tungt.

Jeg liker å se for meg livet mitt fra luften. En slags tidslinje med røde og blå piler der random personer og situasjoner har vært med å stake ut veien. Det kan svi skikkelig å se det slik! Men så nytter det ikke å være bitter heller. Å angre derimot, på ting man har gjort og valg man har tatt, det tror jeg er okay. Ikke bare okay, men lurt. La det være en lærepenge! Eller en læremedalje, hvis du vil ha det litt mer spiselig ;)

I dag kan jeg ta nye steg i den retningen jeg tror er bra. Ikke bare for meg, men for de rundt meg. For de igjen påvirker andre. Ojoj, dette ble heavy, baby. Men hvis alle hadde tenk littegrann mer på hva slags påvirkingskraft de har... Da hadde det blitt andre boller, eller hva? Spennende. Det vi sier og gjør teller, faktisk.

Det er også fine ting som skjer i livet mitt. For eksempel snakket jeg med ei god venninne i går som jeg ikke har sett på lenge. Jeg hørte en sang som fikk meg til å smile, om og om igjen (Sjekk www11.nrk.no/urort/Laater/kineyvonne/default.aspx). Og jeg har ingen planer i kveld, så jeg kan egentlig gjøre hva jeg vil. Være med noen jeg er innenfor sammen med, for eksempel.

Ha en deilig kveld!